Det å være sint og vise aggresjon kan jo også være et nedarvet instinkt? Til tross for at det ikke i dagens siviliserte verden sees på som noe ønskverdig, så kan det ha hatt og kanskje vil få, en sosio/biologisk funksjon.
De fleste pattedyr har en biologisk tilstand som kalles "fight or flight". I den tilstanden skjer det en hel rekke av neurologiske endringer som gjør organismen i stand til å kjempe eller flykte. Det er ikke en kalkulerende/gjennomtenk tilstand, men organismens autonome system som skaper en tilstand i møte med større trusler. Jeg går ikke inn på de fysiologiske endringer her, men det er mange og de er målbare.
Ilska er da sinnstilstanden som frembringes og aggresjon er måten det kommuniseres på. Om "flight" ikke er noe alternativ, så er det viktig å kommunisere at man er klar for "fight". Ser man på dyreverden og kamp om posisjoner i flokk eller i forhold til paring, så ser man at det å vise aggresjon ofte gjør kampen overflødig. Dyra buser seg for hverandre (viser aggresjon) til en flykter eller overgir seg.
Det er derfor jeg tror det er nedarvet. Dyr med kraftige tenner/kjever, lår/hover, horn eller klør ville trolig utryddet seg selv som art om all posisjonering var en kamp om livet. Derfor er flukt/overgivelse viktig i skarpe situasjoner.
At det finnes mye læring i forhold til aggressiv atferd er det vel lite tvil om. At noen lærer nytten av å være thug i nesten alle situasjoner stemmer nok bra. Erfaringen er vel da at det har fungert før, så jeg prøver igjen. Altså en type lært aggresjon.
Om det å unngå å være aggressiv på sikt viser seg å ha en evolusjonsmessig fordel, så kommer aggresjon til å dø ut. Om man derimot ser på det moderne menneskes historie, 180.000 - 200.000 år, satt opp imot sivilisasjonens historie, ca. 10.000 år, så kan det hende at aggresjon / ilsk fremdeles har sin betydning.
Man tenker kanskje ikke så fornuftig når man er "ektefølt" ilsk/aggressiv/redd, men kroppen går inn i en tilstand som styrker organismens evne til å flykte eller kjempe.
Det sies at når man sloss så vinner gal over sterk nesten alle ganger, men kanskje kan redd slå gal med?
(det sies også at paranoia var en survival strategi lenge før det ble en mental lidelse
)
Bare noen tanker rundt temaet.