Som påpekt tidligere i tråden, så må det skilles klart mellom det å bo/befinne seg i en krigssone/kampsone og det å bo i et land som er i krig eller er okkupert.
Er det det første scenarioet som gjelder, så er jeg enig i at det å flykte er eneste alternativet. Forberedelsene da er vel å være klar for en bug out, ha planer, et sted å flykte og slikt. Er det scenario 2 som gjelder, så ser jeg det slik at det er min generelle prepping som er forberedelsene.
Det er vel stor fare for at alt som har med jakt, våpen og det å bevege seg over større distanser blir vanskelig/umulig, men ellers blir det vel som planlagt. Det vil si det å ha mest mulig av det som er nødvendig og som trolig blir rasjonert. Det å ha utstyr og kunnskap om hvordan skaffe mat til familien. I det store og hele det som er målet med preppingen vår. Dette til tross for at jeg betrakter krigsscenarioet som relativt lite sannsynlig.
Når Norge var okkupert under ww2, så vet jeg at det var mange, også stadsbor som holdt på slik som vi gjør i dag. Dyrket og sanket det de hadde mulighet til, samt drev det beskjedene dyreholdet som var mulig. Etter ww2 ble blandt annet kanin ikke betraktet som mat lenger, før de siste årene. Under krigen derimot var det føde for mange.
Utover det så forbereder vi oss (i hovedsak jeg da) noe med tanke på ekstreme situasjoner under krig. Litt over hva som er den "fornuftige" skandinaviske preppemodellen, men jeg har handlet inn ABC dresser, gassmasker med ekstra filter og litt annet smånødvendig for ekstreme kriser til alle i familien.
Med det så forsvinner jo den sunne fornuften og foliehatten åker på, men jeg synes jo det er litt morsomt og da. (Skuddsikkre vester har vi ikke enda, men med litt ekstra penger så...
)