Egentlig så regner jeg ikke med at mange av de scenarioene jeg prepper for kommer til å inntreffe i løpet av min levetid. Siden jeg trolig er godt over middagshøyden i mitt liv, så ser jeg det som lite sannsynlig at jeg vil oppleve en verden med WROL eller TEOTWAWKI. At det derimot kan skje ser jeg ikke bort fra. Derfor, på samme måte som jeg har en brannforsikkring til tross for at jeg ikke tror at huset vil brenne, så prepper jeg også for det.
Fra tid til annet er det mindre "skremmeskott" som får meg til å fokusere og preppe litt ekstra. At ikke det kommer noe mer ut av situasjonen synes jeg bare er positivt, jeg ser ikke min ekstra innsats som bortkastet, men som nok et forsprang i forhold til de som ikke forbereder seg.
Når det er sagt, så er prepping både hobby og livsstil, så det å tråkke til litt ekstra noen ganger synes jeg er helt greit. Om frykten for en katastrofe medførte at jeg gjorde noe som nærmest var irreversibelt så hadde det kanskje vært en annen sak, men våre prepps er jo saker vi har brukt for i fremtiden selv om det ikke blir noen katastrofe.
|