Swedish Survivalist

Har startet opp tråden inspirert av andre som har startet opp tråder som kan fungere som en liten mini blogg her på forumet. Litt blogg og litt dagbok, litt egoisme og litt ønske om å bidra til positiv aktivitet på forumet.

Jeg håper andre også svarer og skriver i tråden, det er ikke meningen at jeg skal velte meg rundt meg selv her i tråden

Er frekk nok til å skrive det første svaret i min helt egen tråd Har ikke vært spesielt aktivt den siste tiden, så nå er det jammen på tide

Preppingen og backyard homesteadingen går sakte og sikkert fremover, så det har blitt litt slakting i år med. Personlig ønsker jeg å bruke så mye som mulig av dyra vi slakter, så her kommer noen forslag:

BESTAS HERMETISKE LEVERPOSTEI
300g lever
200g spekk
125g magert flesk
4 ansjoser
2 små løk
50g hvetemel
3dl melk
2 egg
1ss salt
1/2 ts allehånde
1/2 ts pepper

Vi har benyttet dette som basis oppskrift for leverpostei produksjon her i huset i høst. Med utgangspunkt i denne oppskriften har vi laget diverse utgaver. Derfra og videre har vi ikke fulgt fremgangsmåte nøye, men derimot prossesert det hele i vår "all american" trykkoker. Noe har blitt gitt bort og noe har blitt solgt og mye har havnet i matlageret.

Våre varianter har blitt: svinepostei, gåsepostei, kaninpostei og kalkunpostei. I tillegg har vi laget de i variantene: plain, bacon og purre med pepper. Vi har redusert litt på væskemengden og øket litt med egg og løk. Resultatet har blitt en leverpostei som har ganske fast og svært velsmakende.

Vi er så heldige at vi bor nær flere som slakter fugler, så de siste åra har vi gjort det sammen. (at en eier en skikkelig ribbemaskin er jo heller ingen ulempe )

Uansett så er det slik at andres trash er vår treasure, så jeg har kallet "dibs" på alle føttene i slakteavfallet. Så langt dreier det seg om føtter fra høns, kalkuner, ender og gjess.

Føttene kokes i en kjele sammen med vann, laubær, pepper, noen gulrøtter/morot og noen løk. Alt skummes og kokes en 7-8 timer med påfyll av vann etter behov.

Resultatet blir en gele, aspic eller fond, med en fantastisk smak. Denne kan brukes bare som kjøttgele, i sylter, kabaret eller som smakstillsetning i supper og sauser.

50/50 med en slik aspic og hjemmelaget tomatsaus så trenger bare 1-4 ratio med vann, så har du væskebase til en fantastisk suppe.

Driver nå og forbereder byggingen av en veksttunnel på den lille plassen jeg har igjen til dyrking i kjøkkenhage. Jeg valgte i '17 å gjøre om nesten halvparten av kjøkkenhagen til gåsegård, så målet med tunnel er å kunne dyrke enda mer effektivt enn i dag. Det ved at vekstsesongen økes, men også for å teste ut vinterdyrking nærmere.

Jeg er ikke sikker på hvor jeg kom over vinterdyrking (muligens her på forumet ), men fant blant annet denne bloggen:
http://sarabackmo.no/vinterdyrking-hva-er-det/
http://sarabackmo.no/vinterdyrking-uten-varme/

Jeg startet opp forsiktig seinhøst '17 med å flytte inn noen planter fra kjøkkenhagen i veksthus. Foreløpig har jeg testet med følgende planter:
Grønnkål: ser så langt ut til ikke å ha vokst noe særlig, men er frisk og fin og kan fremdeles høstes.
Savoykål: virker til å vokse sakte og ser ut til å trives.
Bladpersille: noen kvister dør ut og nye kommer til, mye grønt fremdeles.
Stangseleri: ble skjært ned til roten før roten ble plantet om og alle røttene produserer nå nye skudd (enda ikke store da..)
Jeg har også forsøkt å plante to typer erter i kasser, men det er vel strengt talt mer vintersåing enn vinterdyrking. Her er det enda ikke noe resultat. Vinteren har vært ganske mild så langt, men nå er det meldt mer kulde, så vi får se hvordan det går.

Tunnelen jeg lager er metallrør som er slått halvveis ned i bakken. Mellom disse vil jeg lage buer av armeringsjern og dette vil bli trekt med en gjennomsiktig armert pressening. På den ene siden vil det bli en dør som er stor nok til at en trillebår kan kjøres inn og på den andre siden vil det bli et stort vindu som kan åpnes etter behov.

Det begynner å bli på tide med de første sortene som skal vintersåes i år også. Foreløpig har jeg klargjort 23 plastkanner til dette, men det blir nok nærmere det dobbelte før jeg er fornøyd. Tror jammen de første kannene blir sådd allerede i kveld...

Hej!

Känns som Du kommit mkt längre än mig iaf vad det gäller självhushållning!

Utan att veta eller förstå! Skulle Du säga attNorge har ett mer sunt tänk vad det gäller lantbruk! Dvs bli mer positivt bemött ifrån samhället.

PS Är lite avundsjuk på Norge!

Grönkål ska klara några köldgrader utan problem och kunna skördas i snön, har jag hört. Men det behövs väl ljus för att det ska växa...

Hei Urd!
Jeg vet ikke hvor langt du har kommet, men jeg har holdt på og er på syvende året. Det er viktig å huske, når jeg skriver, at alt er i liten scala. Jeg har bare to mål naturtomt til rådighet og deler av den er kona beinhard disponent over. Hun vil ha estetikk og ikke mat og er lite interessert i estetisk mat.

Når det er sagt, så har jeg foreløpig fått til ganske mye på "min mark" og det finnes grenseområder jeg vet jeg vil vinne, som kan påbegynnes når "min mark" er ferdig utviklet


Norge har få geografiske muligheter til å drive et godt landtbruk, men er jo historisk et primærnæringsland og landtbruk er en av de næringene. Det som er problemet i dag, er at det foretas en gradvis nedbygging av lantbruket, samtidig som vi gjør oss mer og mer avhengig av at utlandet kan levere, våre verdier har verdi og at logistikken holder. Svikter en av disse finnes det lite lantbruk igjen.

Mener å ha hørt at selvbergingsgraden nå er under 35%, men husker ingen kilde. Denne oppgir 40% og fallende og er noen år gammel:
https://www.bondelaget.no/nyhetsarkiv/n ... -3805.html

Bland folk flest er det nok lite sympati og engasjement for bondens sak. Det er jo en økobølge også her, men at den jevne lantbruker opplever det som noe mer støtte tror jeg ikke.

Det jeg på andre siden alltid har innbilt meg, er at Norge har en mye mer aktiv distriktspolitikk, noe som på sin side er heldig for fortsatt mennesker og drift der primærnæringer utøves. Helt uten annen kilde enn hvordan jeg har opplevd Sverige på besøk og gjennom media, så virker det som om det er lite liv utover byer og enorm fraflytting fra småsteder og til byene. Denne trenden er i Norge også, men jeg tror ikke omfanget er nært Sverige på grunn av en aktiv distrikspolitikk.


Jeg har vært mye avundsjuk/sjalu på Sverige! Spesielt når jeg var svært ung. Det eneste som skiller seg ut og jeg kan forstå avundsjukan på, er at det er aldri morsomt når lillebrorasan vinner i lotto Det at vi, med god hjelp av andre, fant ut at vi kunne hente olje opp av havet vårt var rett og slett å vinne i lotto. At den gevinsten har blitt forvaltet fornuftig, svarer vel artikkelen tidligere i posten bra nok på.

I min barndom så vi ikke effektene av det som skulle bli oljeeventyret enda og jeg kommer fra et arbeiderhjem i Norge på 70 tallet. Etter dagens standard ville vi vært under fattigdomsgrensa. Det at vi bor svært nærme Sverige førte til at vi reiste ditt og handlet noen ganger i året og handlet til fornuftige priser varer vi ikke kunne drømme om å ha råd til eller var å få tak på i Norge. Handler mye mer i Sverige i dag enn som barn, men grunnen er den samme.

Jeg har alltid sett på det med en pan-nordisk union som et naturlig valg for oss her oppe. Vi er broderfolk i mer enn ordet og til tross for historie og uenigheter, så er vi samme gjengen. Vi er de gale som valgte å følge iskanten når isen trakk seg tilbake Geografien og folket har også gitt oss gode forutsetninger innen ressurser og teknologier og jeg tror at vi sammen ville være en faktor som ville hatt tyngde. (håper ikke dette regnes som politikk, tanken er ikke å ta noen side, men se muligheter vi i vår region har hatt og har til å være en sterk og sikker allianse, anser det som prepping på macroplan.)

Hei Zombie!

Har forsøkt dette tidligere med hell. Lot noen få planter stå igjen ut på vinteren uten problem. Grønnkålen blir vel bedre etter å ha fått en frostnatt, som tar knekken på en del bitterstoffer?


Såvidt jeg har forstått så er det det som er prinsippet med vinterdyrking. En del grønnsaksplanter som vi ikke tenker på er vinterdyktige i mitt klima. Det som påvirker veksten om vinteren er ljus og temperatur. Blir det for mørkt eller for kaldt, så slutter planten å gro, men dør ikke. Milde perioder kan gi litt vekst og i kalde vegeterer de. Både lys og til noen grad temperatur kan påvirkes i veksthus uten fyring. Som varmekilde kan man bruke aktivkompost som graves ned og brukes som dekke. Har lest at erter, ikke som belgfrukt, men som å dyrke planten til salat er fult mulig i mitt klima.

Hej!

Tack för utförligt svar !

Är fortfarande i tankefasen.... Dvs försöker klura på bästa sättet o komma ur ekorrhjulet o samtidigt kunna överleva ålderdom o annat elände!

Lottovinsten/oljan är det ju bara o gratulera! Men förutom det så tycks det de fåtal gånger jag besökt Norge att det är som att komma till ett Sverige som Sverige var för länge sedan. Dvs rent städat o tryggt! Nu har jag väl mest besökt mindre orter. Men blivit så begeistrad /förtjust att tanken funnits o starta om livet hos er!

Mvh Urd

Aha, det kommer värme underifrån! Då finns det ju litet mer möjligheter.

Du kan eventuellt prova med gurkört/Borago
https://www.impecta.se/sv/artiklar/gurkort.html
Den har en klar gurksmak och växer snabbt. Den är ettårig men självsår sig i norra Sverige. Jag tror visserligen inte den klarar frost, men i växthus så blir ju säsongen litet längre i vilket fall som helst.

Jag provade med salladssenap https://www.impecta.se/sv/artiklar/salladssenap.html på min balkong. (Det finns många olika sorter.) Det man sätter på våren växer fort och bra, men går tidigt i frö. Jag provade så på hösten också, men det växte inte utan förblev en småplanta, så det var ingen större idé. Men det kanske fungerar om det får varmt om fötterna . Det ger nog inte många kalorier men smakar ganska bra och ger färska vitaminer.

För höst och vinterodling rekommenderar jag Lena Israelssons bok om asiatiska grönsaker . Den ger all info man behöver för att lyckas odla . Frilandsodling ner till -10 grader .

Takker for tips Dweomer! har sjekket ut forfatteren på nettet og kommer til å kjøpe noen bøker av henne. Det virker som om det er mer å hente der enn bare tips om vinterdyrking


Som skrevet før, så er vi nok i utgangspunktet helt like. Det er nok forskjeller i grad av utvikling basert på kultur/politikk. Jeg har jo tidligere nevnt distriktspolitikk som eksempel på en slik ulikhet. For meg virker det også som det er andre ulikheter blant annet sosialt klima / sosial kontroll, som virker mer uttalt hos dere. Uansett så tror jeg det bare er gradsulikheter som skiller oss og trolig henger vi bare bak dere i utviklingen.


Ja det er en av tankene i forhold til det å øke vekstsesongen. Det finnes jo også andre naturlige metoder som kan bidra til å forbedre temperaturen liiiite grann jeg tenker på. Takker også for tips! Gurkurta har jeg tidligere hatt i urtehagen og jeg har dyrket litt sennep, men er usikker på om det er det samme som saladssennep? Er forøvrig helt enig i at smaksvariasjon og vitaminer er god grunn til å dyrke noe.

Det er en fantastisk tid nå om dagene
Det høres kanskje paradoksalt ut, at jeg ut fra et dyrkingsperspektiv synes at midten av februar er en fantastisk tid, men slik er det faktisk

Inne har de første plantene allerede blitt plantet om for første gang. Det blir nok 2-3 omplantinger til før de havner i bakken (noe skal jo bli i potter da ), men nå er det hele godt i gang. I første rekke er det nærmere 100 tomatplanter som er plantet om, men nå spirer det også blant andre arter. Nye frø, poteter og røtter kjøpes inn og frø fra lageret hentes frem og plantes. Kanner som er vintersådd settes ut og nye kanner for videre såing klargjøres. Det leses og læres om hvordan det skal gjøres i år..

Ute jobbes det også. Veksthus klargjøres, steder man har dyrket før utbedres og nye etableres. Alt mens det er bart den ene dagen og det ligger snø dagen etter. Kompost er jo egentlig oljen i dyrkingen og det er en flott tid til å jobbe med kompost. Det å spre, samle, gjøre klart til toppdyrking og tømme bur og gårder er morsomt når man ser for seg nytten det har og effekten det kommer til å gi.

Det er også en flott tid for planlegging og videre utvikling. Det å gå rundt og titte på hagen om vinteren kan gi mange gode ideer. Det å se for seg hva som ikke gikk så bra forrige år, forestille seg hva man kan gjøre i år, se hva som må repareres siden det ikke lenger er dekket av grønt...er forhåpentligvis et verktøy for å få det enda bedre i år.

Det var litt om hva som skjer her om dagen og litt om tid. Tid er et så spennende begrep/konsept at jeg tror jeg kommer til å skrive litt om det senere. Tid har jo stor betydning for prepping generelt og dyrking spesielt.

Det är bara att gratulera !
Förstår att Ni har fullt upp !

Brassica juncea. Kallas ofta sareptasenap på andra ställen
Finns flera sorter på Impecta, men funkar inte så bra att länka dit. Du kan söka på salladssenap eller juncea så kommer de fram.
https://www.impecta.se/sv/artiklar/salladssenap.html

Det er svært lenge siden jeg skrev i tråden jeg opprettet og siden det å bidra til positiv aktivitet på forumet, så er jeg lei for det . Jeg får bare fortsette å skrive her litt mer ofte...

For en kort tid siden, så kjøpte jeg inn noen afrikanske kjempesnegler (ikke av de største sortene) med tanke på å forsøke å kultivere disse som en ny matkilde. At mange synes det er sært og spesielt, har jeg full forståelse for, men jeg er konstant på søken etter bærekraftige alternativer som kan gi fett, proteiner, magefyll og gjerne gode smaksopplevelser. Tanken er at jo flere bein man har å stå på, jo lettere er det å bli stående i en krise, sammen med at jeg synes det er morsomt å eksperimentere med det som kan spises.
Så langt har det ikke vært noen stor suksess, alle sneglene lever fremdeles, men de har enda ikke fått noe avkom.

I dag dro frugan og jeg på en tur for å plukke bær til safting mm. Det her har vært en sommer hvor sanking av bær har vært vanskelig, med tanke på tørken, men med tanke på flere bein, så har vi selvsagt også flere bærtyper enn folk flest plukker å lette etter .

På vei til bilen fra det ene stedet vi søkte etter bær, så måtte jeg stoppe opp og gni meg i øynene; "Er det virkelig en vinbergsnegle
(escargot) som ligger rett ved stien . "
https://www.google.no/search?q=vinsnegl ... Nq4QxYlCiM:
https://www.google.no/search?q=vinsnegl ... eho7NExdbM:

Rett ved siden av den jeg fant, så fant jeg jammen en til . Frugan skjønte ikke hvorfor jeg ble så opprømt av å finne to snegler, selv om det var av en stor art hun aldri hadde sett før... Grunnen er at jeg var sikker på at denne arten ikke overlever i vårt klima, Jeg har i løpet av mitt relativt lange liv tilbragt mye tid i naturen og aldri funnet vinbergsnegler her i landet før. Jeg konkluderte raskt med at trolig har noen som har hatt snegler i sitt terrarie isteden for å avlive de, har satt de fra seg i naturen. Så fant jeg en til, langt fra de to første...

Det første jeg gjorde når jeg kom hjem var å google etter lignende funn og jammen fantes det slike snegler noen steder i Norge.
https://www.dn.no/smak/mat/snegler/opps ... -1-5394579
Det stedet som er nærmest, er langt herfra, men jeg tror ikke jeg kommer til å melde inn mitt funn med det første. Jeg snakket med noen lokale som dukket opp når vi spiste vår matpakke på turen, og de bekreftet at de fant disse sneglene fra tid til annen i området, men synes jeg var en rar skrue som ville spise de.

Som laks på løken, så ringte min syrra mens vi var på tur og fortalte at jeg gjerne kunne få det akvariet jeg spurte om de skulle kaste sist jeg var på besøk hos de. Syncronicity in time...eller bare en av de fantastiske sammentreff som noen ganger skjer. Uansett så har jeg nå et akvarium i kjelleren med både kjempesnegler og vinbergsnegler

Jeg har nå funnet ut at disse sneglene ikke utgjør noen trussel i vår natur, siden de ikke spiser levende plantematriale, men helst vil ha dødt/vissent plantematriale. Om noen har mer å bidra mer i forhold til føde og oppdrett av disse, så setter jeg stor pris på innspill.

I tillegg til sneglene, så plukket vi 25l aronia/svarsurbær, 8l slåpe/slån og 0,5l eienerbær/enbär

(for ikke å kuppe tråden om kjøttkonserver, så spør jeg Fotogenmannen her isteden: Synes du leverposteien fungerte? Ut fra bildene så benyttet du svært mye mindre glass en vi har gjort, så jeg regner med at du har endret tidene? Jeg glemte å skrive at mye fett kommer ut av glassene . En gang var det et glass som sprakk i prosessen for meg og da ble det virkelig søl, men de andre glassene var hermetisk lukket.)